Gjensyn med fossefallet i Fossbekken

Bymarka er kupert og det er mange bekker her. Likefullt har marka få fossefall å by på. Det mest imponerende er nok den kunstige fossen som renner ut av Theisendammen. Kanskje er det mangelen av elver med stor vannføring som gjør det, eller rett og slett tilfeldigheter. 

4. juli 2021 var jeg på leting etter en gapahuk oppe i Fossbekken, som renner på vestsiden av Skjellbreia. For å komme opp til gapahuken måtte jeg klarte opp berget som Fossbekken renner ned langs. På det tidspunktet var det nesten ikke vann i bekken, men med de bratte bergene som gikk et godt stykke opp i marka så jeg potensialet i at bekken kunne være et imponerende syn om det hadde vært større vannføring. 

I juli var det nesten ikke vannføring i Fossbekken

I 2. halvdel av oktober 2021 regnet det nesten uavbrutt i 14 dager. Og da jeg skulle ut på markatur med min kamerat Vidar 24. oktober, hadde jeg Fossbekken i tankene. Vi startet turen oppe oppe på Litlgråkallen, der det var full vinter.

Litlgråkallen

Første mål for turen var Grønlia, der vi tok en kopp kaffe og spiste skillingsbolle. Jeg donerte også en Bymarka-bok som de kunne ha som leseeksemplar, noe de ble glade for. Deretter fortsatte vi turen bort til Fossbekken. Dvs. vi gikk feil først, og gikk opp langs bekken som kommer ned ved Dalasetra.

Fossen ligger like ved turstien som går bort til Grønlia.

Da vi spaserte videre bortover stien som går langs Skjellbreia kunne vi høre bruset fra Fossbekken. Vi gikk opp langs stien som går inn i skogen like før bekken, og etter ca. 100 meter var vi ved bergene som jeg hadde besøkt i sommer.

Ikke uventet var bekken nå et imponerende syn, med stor vannføring og fossefall i flere partier oppover. Vi gikk oppover den bratte stien flere hundre meter før det begynte å flate ut. Hele veien var det flotte fossefall å se, og mange fine bilder ble tatt.

Vi tok også en ny matpause ved gapahuken som ligger midtveis oppi lia. Ordene "Bymarka" og "naturopplevelse" føltes veldig riktig ut da. Vi storkoste oss. Været var heldigvis også bedre enn det som var spådd på forhånd.

Gapahuken oppe i Fossbekken.

Etter det gikk vi tilbake til Grønlia, men valgte å gå via Lagmannssætra på veien tilbake til Litlgråkallen, for å få til en rundtur. På veien ned hadde vi lagt merke til hvordan snøen gradvis forsvant dess lenger ned vi kom. Men på veien hjem ble det motsatt, og da vi kom til skileiken nedenfor Skistua var det full vinter igjen, og tungt å gå i den blaute snøen, med blaut myr under. Men god trening og en fin tur var det likevel.

Skjellbreia

Etter denne fine turen la jeg ut en film av fossen på Bymarkas Facebook-side, og den fikk fin mottagelse. At det lå en så stor og flott foss så nære Grønlia og turstien opp dit kom som en overraskelse på de fleste. Også Bymarka-veteraner. I tiden som fulgte ble fossen et svært populært turmål i Bymarka, og fine bilder ble lagt ut på Facebook.

Muligens var det det som inspirerte meg til å ta nok en tur til Fossbekken, uka etter. Da jeg kom dit møtte jeg på flere som var der i samme ærend. Det var litt mindre vannføring i bekken enn helga før, men fortsatt var den et flott syn. Denne gang hadde jeg med meg fotostativ slik at jeg kunne ta bilder med lengre eksponeringstid. Det skaper en fin effekt. Sist jeg var der gikk jeg bare et par hundre meter opp i bekken. Denne gang fulgte jeg bekken helt opp til Kvistingen, 220 meter lenger opp i marka. Hele veien var det fine fossefall som jeg tok bilde av. 

Jeg gikk bortover langs myrene og fulgte Skjellbreidalen ned tilbake til Grønlia. Underveis tok jeg bilde av en fin pytt til samlingen min.

Det var flere fine fossefall opp langs Fossbekken.

     Jon Arne Madsø