Med skisko på beina opp til Herbernsheia

28. november hadde jeg avtale om å levere bøker på Sverresborg museum. Det var svært kaldt den dagen, men sola skinte og det var søndag, så da passet det med en tur i marka. Når jeg likevel var i nærheten. 

På Facebooks Bymarka-side så jeg at flere hadde lagt ut vinterbilder av folk på ski. Jeg tenkte at det kunne vært artig å få prøvd skiene, selv om jeg ikke er noen stor skiløper. Når jeg skal gå på ski liker jeg best å starte innerst i Tømmerdalen, da det er slakt oppover herfra, langs Gamle Bynesvei. Termometeret viste -12, og det var kaldt på hendene i starten, men det gikk over. Det var et vakkert vinterlandskap som møtte meg langs turstien, men etter noen hundre meter måtte jeg innse at det ikke var ski som var det rette å ha på beina denne dagen, selv om jeg hadde funnet fram noen gamle "grus-ski". Så jeg satte dem fra meg og fortsatte turen videre opp mot Herbernsheia til fots (med skisko). Det gikk forsåvidt greit. 

Årsaken til at jeg valgte Herbernsheia var at jeg ikke hadde vært her siden det stod en stol på toppen. På veien opp traff jeg på 6 personer. På Herbernsheia var det vinter, men likevel ikke så mye snø. Nede på Herbernsdammen var det et tynt islag som det neppe var trygt å gå på. Det fikk meg til å tenke på presten Herbern som i sin tid gikk gjennom isen med heste og slede, og druknet. Derav navnet.

Utsikten var som vanlig storslagen: innover mot byen, mot Vanvikan, mot Byneslandet og Heim kommune (som det nå heter). Jeg kunne se helt bort til Geitfjellet vindpark som ligger ved Krokstadøra. Pga. kulda lå det et lag av frostrøyk over fjorden som var vakkert å se på. 

Byneslandet med Heim kommune og Geitfjellet vindpark i bakgrunnen.

Da jeg gikk tilbake til bilen i Tømmerdalen kom blåtimen sigende, uten at det var noe problem å se hvor en skulle gå. Det var godt å sette seg i bilen og etter hvert fyre opp i peisen da jeg kom hjem.

         Jon Arne Madsø