På besøk på Marken gård

      
1. Nyttårsdag 2022 valgte jeg og kona å prøve de nye felleskiene vi hadde kjøpt i mellomjula. Vi startet på Skogly på Leinstrand og gikk opp til Bjørktjønna, og deretter videre til Marken gård. Selv om jeg har gått mye i dette området på beina var det flere deler av traseen som var ny for meg, slik som nordøstsiden av Lauglovatnet og vest for Svartvatnet. Det var mye snø i skogen, men merkelig nok ikke så mye i selve sporet. Gress og avkappede busker stakk opp av snøen, og flere steder var det isete. Likefullt var det flott å gå på ski om en tok det litt med ro i de vanskelige partiene.

Det var fint å gå opp fra Skogly, retning Marken. Underveis passerte vi denne vakre traseen.

Målet for turen var Grønlia, men vi kom ikke lenger enn Marken gård, eller Marka gård, som det offisielt heter. For da vi kom dit stod døren på hovedbygningen åpen, og utenfor satt Øyvind Solberg og drakk kaffe. Solberg har sammen med Byåsen historielag restaurert de ærverdige bygningene som har historie helt tilbake til 1600-tallet. Det har muligens vært gårdsdrift her fra før Svartedauen. Marken gård er også knyttet til møllene i Skjellbreifallet like ved, der bønder fra Byneset, Byåsen og Leinstrand kom for å få kvernet kornet sitt.

Jeg har blitt kjent med Øyvind Solberg gjennom vår felles interesse for Bymarka. Han er i slekt med Ingeborg Solberg som drev Grønlia fra 1906 til 1962. Han har tilbragt mye av sitt liv i marka, og da særlig området rundt Grønlia, Skjellbreia og Marken, og det er nok få som har mer kunnskap om de delene av marka enn ham.

Solberg lurte på om vi hadde lyst til å bli med inn og se oss om, og det hadde vi jo selvfølgelig. I likhet med de fleste andre som bruker marka mye, har jeg passert her mange ganger tidligere og vært nysgjerrig på hva som skjuler seg på innsiden av hovedbygningen og låven. Da vi gikk inn i entreen følte vi umiddelbart at vi ble satt 100 år tilbake i tid. 

I stua var det samlet mange gamle gjenstander med tilknytning til Bymarka og Byåsen. Slik som et gammelt gevær, flere ærverdige skap, et skrivebord og et orgel. Oppe på orgelet stod det et bilde av en kar. Solberg fortalte at det var skuespiller Finn Bernhoft som jobbet ved Trøndelag teater og som er kjent fra flere norske filmer, slik som "Bør Børson Jr.". Han bodde på Marken gård fra 1948 til 1958 - som den siste som bodde her fast. På stueveggen hang det flotte bilder av medlemmer av kongefamilien, slik det var vanlig før i tiden. Egentlig skulle vel bildene hengt på doveggen, og muligens henger det noen der inne også, men vi hadde ikke behov for å oppsøke det rommet mens vi var på Marken.

På kjøkkenet stod det en gammel ovn fra Kværner ovnstøperi. Oppå platene var det samlet kjøkkenutstyr fra tiden før elektrisitet var vanlig. 

I 2021 fant jeg et gammelt dørbeslag med utsmykninger, nede i Skjellbreifallet, like ved den ene ruinen der. Den ga jeg til Solberg, da jeg mente den kunne passe på Marken, med sin historie. Solberg fortalte at han planla å henge det opp i stua på Marken.

Vi gikk deretter ut på låven som i likhet med hovedhuset framstår som et museum. I to etasjer har de samlet en lang rekke gårdsredskaper som var vanlig å bruke i Bymarka før i tiden. Det var en maskin her som hadde tilknytning til kverning av korn, som Solberg kalte en kaster. Det var en gammel klesrullemaskin her som ikke lignet noe jeg har sett før. Det var også en gammel slede på låven som ble brukt til å frakte folk, og det var flere mindre sleder som ble brukt til skogsdrift.

Heldigvis har Marken gård et godt alarmsystem knyttet til bygningene sine. Og gjenstandene er godt merket. Etter omvisningen satte vi oss ned og tok en kopp kaffe. Solberg fortalte da bl.a. at kommunen egentlig hadde tenkt å rive Marken, da de ikke var interessert i å ha kostnader til vedlikehold av den historiske gården. Byåsen historielag kom da på banen og tilbød seg å seg å leie gården fra kommunen og sette den i stand. Låven er av ny dato, og satt sammen av tømmer fra en låve ved Jonsvatnet, samt nytt tømmer. 

En klesrulle og en kvern av eldre dato

Historien om at kommunen ønsker å rive, men at private kommer inn og berger en historisk bygning, er omtrent den samme som jeg hadde hørt fra Ann-Mari Romul fra POWER, på gården Østre Tømmerdalen, 14 dager tidligere. Om noen private med engasjement og penger hadde kommet på banen rundt årtusenskiftet hadde muligens ærverdige Holstvollen fortsatt eksistert.

Vi takket Solberg for den fine omvisningen, der han hadde fortalt om historien til hver gjenstand på gården med stort engasjement.

Dagene er korte så tidlig i januar, så da vi kom ut var det begynt å bli litt skumring. Vi fant derfor ut at det var best å sette kursen hjemover. Utenfor Marken gård traff vi på et par som jeg kjenner fra før. Han hadde vært uheldig med den ene skiskoa si, da såla hadde løsnet fra resten av skoa. Å gå på ski ble naturligvis svært vanskelig. Han mente det beste var å gå raskeste vei tilbake til Granåsen. Jeg skulle gjerne gitt ham et godt råd, men noen "raskeste vei" fins det ikke når man er såpass langt inne i marka. Jeg håper de kom seg vel hjem.

      

Jon Arne Madsø