Sagdammen - et vann med potensial

      
De fleste vannene i marka er naturlige, vakre vann, som gir en ekstra dimensjon til landskapet rundt dem. Andre vann ble i sin tid demt opp for å gi energi til bedrifter lenger ned i vassdraget, eller de fungerte som drikkevannskilder. De som i sin tid demmet opp vannene hadde helt tydelig respekt for naturen og Bymarka og ønsket å lage vakre demninger og dammer, slik som Kobberdammen, Theisendammen og Tiendalsdammen.

Bosbergdammen på Byneset er dessverre ikke blant disse. Med betongsåle og gjerde laget av netting i metall var det tydelig at de ikke ønsket at folk skulle oppholde seg nær vannet. Noe som nok var naturlig - drikkevannskilde som det var. Med årene har det grodd igjen rundt dammen, og det har ikke akkurat bidratt til å gjøre den til en perle i Bymarka.

Noe av det samme kan sies om Sagdammen, lenger sør i Bynesmarka. Også dette var i sin tid en drikkevannskilde, i tillegg til at den ble brukt for å drive en gårdskvern lenger ned i Siklbekken. Det er vanskelig å parkere i nærheten av Gaustad Perstu, der en går opp til dammen. Og den bratte stien er omkranset av tett vegetasjon, noe også vannet er. At det er de færreste fra trondheimssiden av marka som har vært ved vannet er derfor ikke så overraskende.

Heller ikke Sagdammen innbyr til naturopplevelser, men som jeg skriver i boken, er det ikke de store grepene som må til for å gjøre det litt mer innbydende her. Det handler om å fjerne trær og buskas langs stien og rundt vannet. Og gjerne planere, og lage gressplen ned mot vannet, slik det er gjort ved bl.a. Haukvatnet. Men det er nok tvilsomt at det skjer, ettersom vannet er i privat eie, og grunneier neppe ønsker stor trafikk av fremmede gjester på tomta si.
Så enn så lenge får en glede seg over det som er bra med Sagdammen. Og det er det at det frodig her, med vakre siv og vannliljer i vannet. Og demningen, som en best får et inntrykk av når man går ned i bekken, er solid håndverk med et nostalgisk preg.

God tur.

     Jon Arne Madsø