På rundtur langs slake bakker i Bymarka

Når jeg er på tur i Bymarka om sommeren og høsten, prøver jeg å legge inn nye turmål for hver tur, slik at jeg kommer meg rundt til alle områdene av marka, både på Bynessiden, i Trolla, på Leinstrand og i Trondheimsmarka. På vinteren når jeg har ski under beina er jeg ikke like kreativ i turvalget. 

De fleste som har vært i Bymarka har nok erfart at den er kupert, noe som gir god mosjon og varierte turopplevelser på sommeren, men som stiller krav til skiferdighetene på vinteren. Å renne på ski ned Rustadrenna eller Lindboeløypa hadde nok vært morsomt for 20 år siden, men nå som jeg er blitt 53 år velger jeg meg litt enklere løyper. Og da starter jeg gjerne innerst i Tømmerdalen og går bort til Klefstadmyra, og videre nedover mot Byneset. Eller jeg starter på Skogly på Ringvål og går oppover mot Bjørktjønna. Begge stedene er det greit med parkering, selv på populære utfartsdager, og det er slak trasé innover i marka.

Det er som regel nok plass på parkeringsplassen på Skogly. Til høyre er felleskiene jeg bruker avbildet.

2. og 9. januar 2022 startet jeg skituren på Skogly. Begge dagene var det fint å gå på ski, med gode spor innover marka. Jeg valgte å følge skisporet mot vest etter å ha passert Bjørktjønna, noe som brakte meg innover Langdalen, og videre nedover Bynesmarka, før jeg tilslutt endte opp på Skogly igjen. En tur på 11 kilometer som tar ca. 2 timer, med moderat tempo og innlagte pauser. 

Lauglovatnet. Når en går ut fra Skogly skal en følge skilting mot Grønlia, og ikke Rønningen.

For de som er redd for bratte nedoverbakker, slik som jeg etter hvert har blitt, er denne løypa å anbefale. Det som er av litt bratte bakker, slik som den mellom Velikvatnet og myrene ved Svartvatnet, og "monsterbakken" mellom Langdalen og Bjørndalsmyra, går en opp og ikke ned, om en velger å gå opp til Velikvatnet og Bjørktjønna først. Etter Bjørndalsmyra kan en se fram til slake nedoverbakker helt til en møter på driftsveien fra Skogstad, og tar til venstre tilbake til Skogly. Heller ikke etter det er det bratte bakker, men en må passe på å krysse driftsveien fra Lauglo, og ikke ta til høyre langs den. For da havner en på Lauglo i stedet for Skogly, og en må spassere langs Spongdalsveien tilbake til parkeringsplassen. Skiltingen er dessverre ikke den beste i dette området.

Velikvatnet og Bjørktjønna

De som vært ute og lett etter de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka, vil underveis få et fint gjensyn med Lauglovatnet, Velikvatnet, Bjørktjønna og Rognstjønna. Å se de vakre vannene kledd i vinterdrakt er noe en bør ha med seg. Jeg stopper gjerne ved vannene for å nyte synet når jeg er ute på tur, noe som gjør at jeg nok bruker lenger tid enn det andre gjør. For å nå fram til Rognstjønna må en gå ut av skisporet ca. 100 meter og forsere tjukk snø, men det er verd det.

Den fine gapahuken Øvre Vintermyr er avbildet i boka, under Rognstjønna. Før en tar fatt på den siste delen av turen kan det passe med en pause her, like ved Gravabekken, i gapahuken med det passende navnet.

 Rognstjønna og gapahuken Øvre Vintermyr 

Bakken fra Langdalen opp til Bjørndalsmyra fortjener litt ekstra omtale. Jeg har kalt den "markas bratteste og lengste bakke", noe den nok ikke er, da både Lindboeløypa og Skjellbreidalen er lengre, med større høydeforskjell. Men med sine i overkant 50 meter stigning på ca. 400 meter skispor er den svært utfordrende for en skiløper. 

Langdalen

Når en går bortover den slake Langdalen møter en etter hvert på et berg som en tror en skal gå rundt. I stedet skjønner en ganske raskt at sporet går opp berget og ikke rundt. Traseen er smal og svingete, og om en er uheldig og ikke får til å styre og ploge når en skal ned, kan en virkelig bli skadet. Siste turen jeg gikk opp bakken var det en kar som var uheldig og falle i en sving her. Da jeg la ut omtale av bakken på Bymarkas Facebook-side var det flere som kunne fortelle om ekle opplevelser. For min egen del kommer jeg aldri til å sette utfor her. Men det går helt greit å gå opp bakken. Vel oppe på myra møter en på solglimt etter å ha gått i skygge flere kilometer, og en møter på to jakttårn som er satt opp. 

Den bratte bakken mellom Langdalen og Bjørndalsmyra, og det ene av de to jakttårnene.

For de som er lei av å gå i kø opp til Grønlia, Rønningen eller Elgsethytta, er denne rundturen på Leinstrand og Byneset å anbefale. Det er få mennesker å møte på, og en får se deler av Bymarka som en kanskje ikke har besøkt før.

Skitraseen fra Skogly og rundt, hentet fra Skisporet.no. På en av turene møtte jeg på Jan Erik Lorås og kona.

     Jon Arne Madsø