Skrivarsteiner i Bymarka

Mye er sagt og skrevet om det som er å finne i Bymarka, bl.a. i de mange flotte bøkene som har det som tema. Slik som "Fra takmark til byens grønne lunge", "På tur i Bymarka", "Tidsbilder fra Bymarka" og "Bymarka - Trondheims storstue i tekst og bilder". Disse bøkene inneholder mye interessant historie om det folk har skapt i Bymarka gjennom årene. 

Et viktig tema som ikke er nevnt i bøkene er de mange skrivarsteinene som fins rundt omkring i skogen. For det meste på Bynessiden: Ved Klokktjønnberget, Grøtsteinberget, Bykleiva, Byasætra, og i Trolla. Med unntak av runesteinen i Trolla har ikke Vitenskapsmuseet eller noen annen faginstans brukt tid på å finne ut alderen på inskripsjonene som fins her, eller om de hadde noe bestemt formål.

Inskripsjoner ved Grøtsteinberget

Jeg tipper at eksistensen av skrivarsteinene har vært ukjent for forfatterne og fagfolkene. At den lokale kunnskapen om dem har kommet fram i en tid der folk som er interessert i Bymarka i større grad kommuniserer med hverandre, slik som på Bymarkas Facebook-side. Det var slik jeg hørte om skrivarsteinene i Trolla og Bykleiva, og det var slik jeg kom i kontakt med Kirsten Bye som visste om skrivarsteinen ved Byasætra.

I "Bymarka - 50 vatn og turopplevelser" var jeg såvidt innom temaet, da jeg avbildet skrivarsteinen i Bykleiva og forsøkte meg på enkel tyding av det som stod skrevet i steinen. Det dreide seg om årstall og initialer. Den mest synlige var inngravert med datoen 1861, og en annen muligens var fra 1661. Pga. det jeg hadde hørt fra andre antok jeg at inskripsjonene var laget av gjetere som passet dyrene sine, og som kanskje i ren kjedsommelighet brukte en skarp gjenstand til å rispe inn tall og bokstaver i det myke berget. 

Skrivarsteinen i Bykleiva

Siden boken ble gitt ut har jeg vært innom ytterligere 3 skrivarsteiner: ved Byasætra, Klokktjønnberget og Grøtsteinberget. De to sistnevnte ligger like ved Klokktjønna på Byneset.

Søndag 3. oktober 2021 fikk jeg med meg kjentmann Jan Erik Lorås som nettopp hadde vært ved de to sistnevnte steinene. Han igjen hadde fått anvist stedene fra Anders Lauglo som er grunneier i Leinstrandmarka like ved. Jeg hadde hørt om skrivarsteinen ved Grøtsteinberget - navnet på berget indikerer da også at det er egnet til å skrive i. Mens den nord for Klokktjønna var helt ukjent for meg. Uten kjentmann til å vise vei vil jeg nok påstå at det bortimot er umulig å finne fram til stedene på egen hånd. Når det gjelder skrivasteinen ved Klokktjønnberget ligger den bare ca. 50 meter fra et annet historisk sted i området: Skadestusætra, som første gang ble tatt i bruk i 1844.

Klokktjønna på Byneset er et lite vann, men det er mye interessant historie å finne i området.

Grøtsteinberget inneholdt mange inskripsjoner, men det var vanskelig å tolke det som stod der, med unntak av noen initialer. Mer interessant var steinen ved Klokktjønnberget som inneholdt navnet "Karsten Berg". Vi avdekket også flere inskripsjoner under mosen som tidligere ikke har vært synlig. Det stod et stort tre på toppen av berget som jeg har mistanke om at ikke var der når det ble skrevet ting i berget. For "Karsten Berg" var skrevet opp ned, slik at man måtte ha ligget oppå berget for at det ville vært naturlig å skrive den veien.

Jeg og andre som har vært ved skrivarsteinene er ikke fagpersoner, og vi har mistanke om at det fortsatt ligger mye skjult om man fjerner mer mose og andre vekster fra bergene. Forhåpentligvis vil vi en dag få bedre innsikt i det som står skrevet, som et tidsbilde av det folk som tilbrakte tid i marka før i tiden, var opptatt av. Og som en interessant del av Bymarkas historie som de færreste kjenner til.

Her er en ca. plassering av stedene der skrivarsteinene ved Klokktjønna er å finne ved Grøtsteinberget og klokktjønnberget:

     Jon Arne Madsø